fredag 3. juni 2016

Djevelmasken - Tom Egeland


Krim/Roman
Utgitt 2016
Aschehoug
534 sider
Lest  01.juni-03.juni 2016

Den nylig utgitte 6. boka med Bjørn Beltø har nå også vært en runde blant kritikerne og så vidt jeg kan se så har den fått litt "deng" av dem som vil ha en vill og gal BB som blir jaga av sted fra fare til fare.
Tom Egeland har selv erklært at det ville han ikke ha denne gangen, og har kommet bra ut av det!
Jo, den albino arkeologen, nå faktisk professoren, er mer nedpå, han minner oss av og til med, jo. han har vært innlagt, men jeg føler han denne gang er et stykke unna, trass i alt styret med djevelmaska.

Ikke bare BB er blitt roligere, men tempoet i boka er også det. Du får god tid til å fordøye det som skjer både det som skjer i Juvdal, hans imaginære hovedscene innerst i en dal i Telemark. og side-scenene. I Oslo. i Roma, i California, og også i Helvete?!.

Det at boka er en murstein på over 500 sider kan kanskje forsterke inntrykke av at det er ei langsom bok.

Tre personer er drept, den ene 1708, den andre i 1963 og den tredje i 2015 alle i eller i nærheten av Juvdals kirke, Dvs den første ved stavkirken, mens de to andre døde ved nykjerka.

Bjørn Beltø, aner en sammenheng mellom disse, det gjør ikke lensmannen, så er historien i gang.
På vanlig Tom Egeland-manér  også iblandet djevel og demoner, suspekte kirkefolk, uhyggelige symboler, ondskap , fortielser,gamle synder og ørlite kåtskap.

Tom Egeland har som vanlig gjort et godt arbeid på forhånd med fakta om både himmel og helvete, om djevler og kirkemenn, ja han har også en følelse av hvordan selveste Satan tenker!?

Jeg har tidligere skrevet at ei god bok for meg bør ha elementer av fakta som pirrer leserens nysgjerrighet og som får han/henne til å søke mer kunnskap om temaet. Tom Egeland sine bøker har dette til gangs. Han dikter opp, bevares, men han har veldig mye dokumentert fakta.
Fakta om demoner og djevler?
Vel, litteratur da, han viser til mye dokumentert litteratur om emnene.

Hva med djevelmasken?
Det er en babylonsk djevelmaske  som kommer og forsvinner og dukker opp igjen, og som settes i forbindelse med dødsfallene. En skikkelig skummel sak som skremmer vettet av folk og som minner dem om alt det faenskapet som farer rundt. Masken anses også som skyldig eller medvirker til udådene.

Tom Egeland får leseren til å lese sidene så fort han kan for ikke dette av på ferden. Denne ferden bringer oss gjennom en kronglet reise både i fortid og nåtid, både med handling og tankesett, til BB har løsningen klar. BB har vært gjennom mange runder med "overnaturlige krefter", men løsningen er mer materialistisk.

Han finner ut at det som skjedde i alle tilfellene hadde en plausibel forklaring, men vi sitter igjen med en liten følelse av at det kanskje var noe ved den der masken, likevel?
Eller hva?

Måten Tom Egeland har lagt boken opp på gjør at vi godt kan kalle den "roman" eller "historisk roman" i stedet for "krim". Den bærer mye av den vanlige romanen i seg.

Han varierer med nåtid og fortid, det hjelper oss jo med å finne ut hvor vi er i tiden.
Når det gjelder synsvinkel bruker han "jeg" om BB og 2015, "han"  i 1963 og "du" i 1708.
Det siste, at han bruker "du" om fortelleren er vel kanskje sjeldent. Enda sjeldnere er det at forfatteren bruker alle tre perspektivene i samme verk. Jeg kan i farten bare komme på Carlos Fuentes sin roman "La muerte de Artemio Cruz" (Artemio Cruz's død) (Mexico 1962) som veksler mellom disse (él,tú,yo) konsekvent.
Jeg ble så fascinert av det at tankene en stund glei over på "Artemio Cruz" og glemte hva jeg leste.
Dog var jeg raskt tilbake på stien igjen...

Selv om det å bruke "du" kan virke noe sært, vil leseren ved slutten av boka se at det kanskje ikke var så unaturlig, likevel.

Djevelmasken er tross av at den er noe "treigere" enn hans andre bøker, en "page turner", leseren jager på for å se hva pokker nå som skal skje !

Jeg triller en femmer.

Det er en utfordring å anmelde ei bok som har sterke elementer av krim i seg, det er fort gjort å røpe vesentlige deler av handlingen. Jeg håper jeg har klart å gi "Djevelmasken" en anstendig omtale uten at noe blir avslørt, det er det Bjørn Beltø som skal gjøre!

Kjøp boka!